forretningsanalyse

Makt og avmakt

Tor Bertil Namskau — Mon, 20 Feb 2012 23:00:00 GMT

Vi føler enkelte ganger at vi har makt på helt spesifikke områder, og resten av tiden føler vi avmakt. Stort sett føler vi alltid avmakt. Vi prøver å betjene våre savn og smerter ved å fokusere på vårt indre ego. Når jeg blir sint, skuffet, føler meg ubetydelig, oversett og sviktet, er det en indre smerte som tar plass i min bevissthet. Det er som om en annen person overtar min tilstedeværelse og utgir seg for å være den egentlige skjulte meg. Om min smerte blir tydelig og markert i fellesskapet, fortrenger jeg andre menneskers behov for å bli sett og anerkjent. Hvordan kan vi bevisstgjøre oss på at det er plass til både deg og meg på samme sted, på samme tid?

Verdiskaping i næringslivet - Hva er det?

Tor Bertil Namskau — Sat, 10 Dec 2011 23:00:00 GMT

På wikipedia står følgende om verdiskaping i næringslivet: "Verdiskapingen framstår som salgsinntekt minus produksjonskostnad. Det er altså overskuddet før finansposter, avskrivninger - også kalt EBITDA - som grovt sett utgjør verdiskapingen." Med de lover, regnskapsregler og innarbeidede normer og standarder for regnskapsførsel vi har her i Norge, kan dette bli fullstendig galt. Vi må helt ned i regnskapsloven og regnskapsregler for å avdekke årsaker til feil i beregning av verdiskaping i næringslivet.

Verdiskaping - Hva er det?

Tor Bertil Namskau — Thu, 10 Nov 2011 23:00:00 GMT

På wikipedia står det at "Verdiskaping er bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier. " I virksomheter i næringslivet betyr dette at "Verdiskapingen framstår som salgsinntekt minus produksjonskostnad." og videre står det at "Det er altså overskuddet før finansposter, av- og nedskrivninger - også kalt EBITDA - som grovt sett utgjør verdiskapingen." I tillegg står det at "Et annet begrep for verdiskaping er bruttoprodukt, og når man legger sammen bruttoproduktene til alle bedriftene og produsentene i samfunnet, inklusive de offentlige, får vi i sum bruttonasjonalproduktet (det nasjonale bruttoproduktet). Bruttonasjonalproduktet er altså summen av verdiskaping i samfunnet." Det står videre: "Bruttonasjonalprodukt (BNP) er definert som verdien av samlet innenlandsk produksjon av ferdige varer og tjenester, verdsatt til markedspriser, i en gitt periode som et år eller et kvartal." Ja, ja, så vet vi det. Eller ... hva var det som stod her egentlig?

Jo her står det svart på hvitt at det er omsetningsverdien i vare og tjenesteproduksjonen, fratrukket medgåtte produksjonskostnader, som beskriver verdiskapningen. I næringslivet kan det kanskje være en måte å forstå verdiskapingen på, men på samfunnsnivå kan denne tolkningen av verdiskaping føre til greske tragedier.

Denne tolkningen av verdiskaping baserer seg på de klassiske økonomiske teorier som vi har fått overlevert fra Adam Smith(1723-1790), John Maynard Keynes (1883-1946) og mange andre klassikere, helt fram til vår egen Nobel priste Trygve Magnus Haavelmo(1911-1999). Disse samfunnsøkonomiske teorier baserte statsminister Einar Gerhardsen og finansminister Per Kleppe seg på i utformingen av motkonjunktur tiltak og "Kleppepakker".

Dette fungerte godt så lenge alt var i vekst, men fungerer det i dagens virkelighet?

Fellesskap og frihet

Tor Bertil Namskau — Mon, 06 Jun 2011 23:00:00 GMT

Fellesskap og frihet kan i noen sammenhenger høres ut som motsetninger, men om vi har respekt for hva frihet er og hva felleskap er, kan disse to aspekter utgjøre betingelsene for hverandre.

Fellesskapets muligheter og utfordringer?
Vi lever alle i vår egen lille verden som omfatter våre indre verdier, erfaringer, kunnskap, verdenssyn, menneskesyn, livssyn og mye annet. Vi er individer på godt og ondt. I religiøse samfunn ønsker man felleskap på adferd og ritualer, men også fellesskap på sinnelag, livssyn, verdenssyn og menneskesyn. I storsamfunnet griper fellesskapet mindre inn i individets personlige tankeverden, men stiller store krav til fellesskap på adferd og holdninger. I Bibelen som i samfunnets lover er det nedfelt at vi skal vi dømmes for våre handlinger, men fellesskapene kan ofte stille større krav enn dommeren, enten han er Gud eller menneske.

I næringslivet stilles det på samme måte krav til adferd og holdninger, og i tillegg stiller vi som oftest krav til kunnskap og erfaringer som spesialiseringer i en jobbsituasjon. Fellesskap har noen muligheter og fortrinn framfor individene, ved at vi kan gjøre noe sammen som ikke noen av oss kan utføre alene. I de fleste sammenhenger i liver er det ulikhetene mellom oss som skaper nye muligheter. En fagmann kan sammen med en programmerer skape en ny og bedre programvare, etniske forskjeller i Stortingets komiteer og utvalg kan gi oss et lovverk som ivaretar fellesskapet på en bedre måte. Klarer vi å være tilstrekkelig bevisst på at ulikheter er en kompetanse i seg selv, eller velger man en medarbeider som tenker slik som en selv, når man ansetter kolleger?

En organisasjon kan i tillegg bli en virtuell organisasjon om vi gir plass til mine bekjente og dine bekjente. Hver og en av oss har en vennekrets innenfor våre fagområder, som kan supplere vår kunnskap, holdninger og erfaringer, slik at organisasjonen kan hente inn kompetanse og videreformidle kompetanse på tvers av virksomheter. Det er ikke lenger lønnssystemet som beskriver virksomhetens ressurspersoner. Det er i stadig større grad virtuelle organisasjoner vi jobber i. Her kommer sosiale medier inn i bildet. De fleste av oss søker på internett og leser blogger og andre sosiale medier for å gjøre en bedre jobb hver eneste dag. Vi kan ha venner og kolleger over hele verden, og utveksle meninger, kunnskap og erfaringer hele tiden.

Frihet til hva?
Frihet er så mangt, men en lojal og forpliktende frihet kan gi større rom for individet enn ubegrenset og uforpliktende frihet. Når vi snakker om frihet er det avgjørende å ha et bilde av hva vi ønske frihet til. En lojal og forpliktende frihet, og en inkluderende organisasjon med engasjerte kolleger, kan gi betydelig frihet for den enkelte, uten å utfordre fellesskapet, men kanskje styrke fellesskapet. Det fundamentale i frihetsbegrepet, er at hver enkelt av oss har krav på å eie vårt eget NÅ. Vi forstår verden på forskjellige måter, vi tolker hendelser ulikt, og vi har ulike livsmål. I en virksomhet kan det på samme tidspunkt være en kollega som er i skilsmisse og en annen som er nyforelsket, av og til kan det endatil være samme person. En skal begrave et familiemedlem og en venter på et nytt familiemedlem. En har høytidsdag og en annen har arbeidsdag.

Jeg får si som en av mine venner har sagt det:
"Det eneste mine venner egentlig har felles, er at de har en fantastisk fin venn."

Lederskap med regneark og fargestifter til...

Tor Bertil Namskau — Tue, 17 May 2011 23:00:00 GMT

Det er ikke bare i Norge man finner lederskap og blindebukk som en og samme lek. På www.digi.no kan vi lese om ledere som beslutter i blinde. "Setter fortsatt lit til utdaterte data i regneark, avslører internasjonal undersøkelse." Videre står det "I hele 82 prosent av bedriftene innrømmer ledelsen at de ikke har full innsikt i hvordan ulike forretningsområder påvirker eller bidrar til lønnsomhet." Joda du leste riktig, det står ledelsen…

Eller er det ledelse når man beslutter i blinde, og kun baserer seg på intuisjonen. Det kan ikke være mange selskaper i dag som ansetter ledere etter sine intuitive evner. Jeg tenker at det blir mange muligheter og utfordringer som blir feilvurdert, og som ender opp i feilaktige beslutninger når det ikke er fakta som ligger til grunn for beslutningene. Mon tro om det ikke er på tide å gjøre strategiske systemer og beslutningsstøttesystemer til sentrale deler av en IT strategi og en ledelses strategi. Viktige spørsmål må være hvilke fakta vi skal basere våre beslutninger på, og hvordan dette skal synliggjøres og kommuniseres i organisasjonen.

Dataspioner, Wikileaks og datalagring. Hvilke datatrusler er virksomheten utsatt for?

Tor Bertil Namskau — Wed, 11 May 2011 23:00:00 GMT

Hva betyr tilgangskontroll for datasikkerheten i virksomheten, og hva risikerer man om data kommer på avveie? Vi ser nye diskusjoner om risiko for data på avveie i forbindelse med apps på mobilen, i forbindelse med cloud computing / programvare i skyen, datalagringsdirektiver som utfordrer vår integritet og stadig bedret tilgang til virksomhetens data på web. Hva er reell risiko og hva er reell konsekvens ved en uønsket datalekasje? Hva skal vi sikre oss mot og hva koster det? Det er av stor betydning å fokusere på sikkerhetspolitikk og sikkerhetsrutiner i norske bedrifter, i forbindelse med tilgangskontroll til data.

Hva skjer egentlig i den amerikanske økonomien?

Tor Bertil Namskau — Wed, 27 Apr 2011 23:00:00 GMT

Den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke holder renta fortsatt ekstremt lav. "Rentemøtet i den amerikanske sentralbanken ble avsluttet onsdag og det ble ikke vedtatt noen endringer, verken på kvantitative lettelser eller rentenivået. Dermed holdes styringsrenten i USA på det ekstremt lave nivået mellom 0 og 0,25 prosent. Dette er effektivt sett en nullrente." står det å lese på e24.no. Når finanskrisa slo til for et par år siden, var det gode gamle handlingsmønstre som fant veien inn i amerikansk politikk. Stimulering av økonomien med finanspakker, senkede renter og mange andre tiltak for å motvirke den negative økonomiske utviklingen. Det ser ut for at den ønskede effekten av disse tiltakene ikke er som forventet. Nå ser det ut for at alternativet til handlingslammelse er å fortsette med samme dårlige medisin, selv om medisinen mest av alt bare gir noen små placeboeffekter og veldig lite helbredelse.

Er fallskjermene ulovlige?

Tor Bertil Namskau — Wed, 06 Apr 2011 23:00:00 GMT

Vi har hørt at noen i dette samfunnet gir hverandre enorme fallskjermer i tur og rekkefølge. Et av de siste eksemplene er svenske Vattenfall hvor tyske ledere de siste tre årene har fått til sammen 90 millioner SEK i fallskjermer. En viseadministrerende direktør fikk sparken etter fem måneder i jobben, og landet mykt med en fallskjerm på 20 millioner SEK.

De fleste av oss vil nok ikke få mye med på turen ut av døra, om vi hadde en fot i baken etter fem måneder i jobben. "Styreleder Lars Westerberg i Vattenfall var for rundhåndet, mener den svenske regjeringen. Nå er han ute av Vattenfall." Jeg spør om hvorfor han ikke blir anmeldt for underslag. Riktignok ikke til egen vinning, men det minner unektelig om underslag uansett. Vi ser antydninger til gjensidige gaver mellom gode venner, og ingen blir etterforsket og rettsforfulgt. Har man som styreleder gitt bort eiernes penger, mot eiernes interesser og tydelige uttalelser, så må det være straffbare handlinger. Spesielt når det er staten som er eier.

Er norsk samferdselspolitikk inne i en blindgate?

Tor Bertil Namskau — Wed, 30 Mar 2011 23:00:00 GMT

Hva betyr samferdselspolitikken for norsk næringsliv, og hva er konsekvensene av en dårlig samferdselspolitikk? Dette er spørsmål som det er på tide at vi fokuserer på, slik at politikerne våre får opinionskrav som grunnlag for budsjetter og i planlegging av samfunnsutviklingen framover. Infrastruktur er blant de viktigste oppgaver samfunnet skal ta hånd om. Derfor er ikke dårlige veier, manglende og dårlige toglinjer, manglende og dårlig kollektivtrafikk, etc. noen saldoposter på statsbudsjettet. Det er blant de viktigste poster på statsbudsjettet.

Krig og elendighet gir nye muligheter

Tor Bertil Namskau — Wed, 23 Mar 2011 23:00:00 GMT

Vi lever med store overskrifter for tiden, og media behøver ikke å blåse opp små hendelser for å få oppmerksomhet. Nå hører vi om krig og borgerkrig, jordskjelv og tsunamier, kjernekraftkatastrofer og mennesker på flukt, for å nevne noe… Framtiden ser ut for å ramme oss, i den forstand at vi omvurderer mange av våre verdier, handlinger, mål og perspektiver. Energiøkonomisering og alternative energikilder er aktuelt som aldri før, og demokratiseringsprosesser over hele verden utgjør en ny bølge av samfunnsendringer. Innenfor samfunnsfag snakkes det om den tredje bølge av demokratisering i verden, som man trodde var over, men som kanskje ikke er det allikevel. I vår rolige del av verden kan vi føle at dette ikke rammer oss, men vi bør være oppmerksomme på nye muligheter for bistand, deltagelse og næringsutvikling både her hjemme og ute.