Vi har i mange år hørt om beslutningsstøttesystemer, datavarehus, Business Intelligence og mange andre begreper som inngår i faktabasert ledelse, men for mange er dette bare moteord eller "noe som ikke er nødvendig i vår virksomhet".  Sjefen vet jo selvfølgelig hvordan det går med bedriften, og hva som er riktige beslutninger til enhver tid.  Det trengs ikke mer fakta enn det man tror at man vet.

Om lederskap skal følge utviklingen i andre funksjoner i organisasjonen, må ledere ha like gode verktøy og systemløsninger for beslutningsstøtte, som økonomisjef, regnskapssjef, lagersjef, innkjøpssjef, utviklingssjef, prosjektledere og medarbeidere på alle plan benytter i de daglige rutiner.  En leder uten god tilgang til fakta er ingen leder, ...han blir ledet.  Han blir ledet av andre nivåer i organisasjonen hvor det er god tilgang til mye fakta, og hvor man vet det ledelsen aner eller kanskje ikke aner, og som kan filtrere informasjon som kan være vesentlig for gode beslutninger. 

Fakta basert på hva som har skjedd fram til i dag, analyseverktøy som kan sette fokus på det som er viktig akkurat i dag, og prognose og budsjettsystemer som kan bidra til målstyrt ledelse, må være like sentralt som transaksjonssystemer hvor hendelser i virksomheten registreres.  Det er som oftest et godt økonomisystem, lønnssystem, osv. for å møte offentlige krav til innberetning av regnskapstall og lønnsdata.  I tillegg er det støttesystemer for den enkelte del av virksomheten slik at driften er så effektiv som mulig.  Det kan være lagerstyringssystemer, innkjøpssystemer, produksjonssystemer, prosjektstyringssystemer, osv.  Men kommer vi til beslutninger og ledelse så blir det mindre og mindre avansert.  Da viser det seg at: "Rapporten tegner et bilde av bedriftsledere som ikke vet hva som faktisk lønner seg, og som kaster bort tid på å analysere foreldede data i primitive regneark." 

Gode verktøy for godt lederskap må gi tilgang til fakta om hva som har skjedd og skjer på alle plan i bedriften.  Virksomhetsdata satt sammen på en måte som gir strategisk fokus og som bidrar til bedre beslutninger i hverdagen.  Det må være analytiske modeller som fokuserer på det du kanskje ikke har oppmerksomhet på, og verkstøy som kan si noe om framtiden. 

Napoleon Bonaparte er antagelig den første store leder som ble kjent for sin budsjettstyring.  Han var en stor samfunnsreformator som styrte samfunnsøkonomien med budsjetter.  At han også var en stor kriger baserte seg vel mest på hans ambisjoner om et samlet Europa.  Men han manglet åpenbart tilstrekkelig informasjon til å gjøre riktige valg i salget ved Waterloo. 

Det har i mange år vært fokus på rapportering og analyse av historiske data.  Det gir et godt grunnlag for å styre båten ved å se i kjølvannet bak båten, men kjølvannet sier lite om det skjæret som ligger rett foran deg.  Det er de seneste årene vært et interessant arbeide for å gjøre beslutningsstøtte til et mer fremadrettet tema.  Beyond Budgeting er først og fremst et ledertema, og en beslutningsmodell som sier noe om framtiden basert på historien fram til i dag.  Målstyring må ha mindre fokus på historien, og mer fokus på mål og planer, med budsjetter og prognoser som fundamentet for beslutninger. Om beslutningsstøttesystemene i tillegg gir mulighet for simuleringer, så kan man vurdere utfallet av alternative valg. 

Eller som Napoleon Bonaparte sa: "Når man begår dumheter, bør de i hvert fall lykkes."

Her kan du lese mer:
http://www.digi.no/869522/ledere-beslutter-i-blinde