"Juleansjosen har kommet, … du kan hive den gamle"
På femti og sekstitallet var det obligatorisk at man kjøpte inn en boks med juleansjos til jul.  En blå åttekantet metallboks med bilder av ansjos utenpå.  Men denne ansjosen var som regel ikke det mest fristende for mange i en juletid hvor det var mye annet godt å spise, så den ble som regel liggende i skapet til den ble kastet, og neste år var det på samme måten.  For enkelte er det på samme måten med budsjettene også.  Vi lager et årsbudsjett som ligger klart før jul, og neste år kaster vi dette budsjettet og kommer med nye.  I mellomtiden har det ligget urørt en eller annen plass.  For noen er et nytt budsjett bare å endre årsangivelsen på forrige års budsjett, slik at 2010 budsjettet dukker opp i ny prakt som et 2011 budsjett.  Gamle tall blir som nye, og vi har fulgt en miljøvennlig rutine for gjenvinning .

For andre utgjør budsjettprosessen en viktig fase i planlegging og deltagelse i organisasjonen.  Et budsjett kan presentere økonomiske og andre konsekvenser av planlagt aktivitetsnivå, og kan danne grunnlaget for måling, styring og analyser gjennom regnskapsåret.  Om budsjettet skal danne grunnlag for måling og analyser er det nødvendig at det i tillegg til et resultatbudsjett, er et likviditetsbudsjett og et balansebudsjett.

For noen er rullerende budsjetter, rullerende prognoser eller løpende prognoser en periodisk oppfølging gjennom regnskapsåret, og budsjettene for kommende perioder blir en videreføring av siste prognose underveis i regnskapsåret.  Beyond Budgeting har blitt et begrep som beskriver en kontinuerlig prosess med prognoser basert på historisk utvikling, korrigert for planlagte og forventede endringer.  Om du utvikler årsbudsjetter, løpende prognoser eller rullerende prognoser, er et godt verktøy en forutsetning for en god prosess og et godt resultat.

Et prognoseverktøy som skal si noe om framtiden basert på historisk utvikling må i tillegg basere seg på gode matematiske, statistiske og økonomiske modeller som ivaretar alle sider av de historiske tallene.  Forretningsmessig utvikling vil ofte inneholde endringer som er en sammenheng av trend som beskriver en underliggende vekst eller nedgang, kombinert med en 12 måneders sesongfordeling som i stor grad gjentar seg år etter år.  Om prognoser for kommende perioder forventes å utgjøre en framskrivning av historisk utvikling, må begge disse elementer ligge til grunn.  Trend og sesongindeks utgjør to uavhengige utviklingstrekk som må holdes fra hverandre.  Om vi tenker oss at det er en vekst i tallene vil desember få en for høy sesongindeks og januar for lav indeks.  Om veksten trekkes ut før sesongindekser beregnes kan man forholde seg til vekst og sesongfordeling som adskilte parametre, og prognosene blir mer treffsikre.

Budsjettering og prognoser kan være en slitsom prosess for ledere og økonomer, men det kan like fort være den mest spennende og lærerike del av arbeidet, om man har gode verktøy.
Lykke til med årets budsjetthøst!