Når vi skal sette opp likviditetsprognoser kan vi anvende verdier og tall fra økonomisystemet og fra budsjetter eller prognoser.  I økonomisystemet har vi en del faktiske verdier som faktiske kundefordringer og leverandørgjeld spesifisert på den enkelte faktura med beløp og forfallsdato, skyldig MVA, skattetrekk, arbeidsgiveravgift og feriepenger.  Dette er poster vi har forventninger om som vil påvirke kontantbeholdningen i ukene og månedene fremover.  Det må selvfølgelig gjøres korreksjoner på kundefordringer om man ikke forventer at alle kunder betaler hver enkelt faktura på forfall.

I tillegg må man legge til verdier fra budsjetter, reviderte budsjetter eller prognoser.  Kontantstrøm fra budsjetter og prognoser k ommer i tillegg med poster som forventes å oppstå fra og med inneværende periode.  For å få et komplett datagrunnlag for en likviditetsprognose må vi med andre ord ta utgangspunkt i forfall på inngående balanse, forfall på regnskapsposter fram til inneværende periode og kontantstrøm på budsjetter eller prognoser fra og med inneværende periode.

For å kunne sette opp kontantstrøm på budsjetter og prognoser, må det være en komplett økonomimodell i disse dataene.  Det betyr at budsjett og prognoseverktøyet må omfatte resultat, balanse og likviditet for å kunne danne grunnlag for likviditetsprognoser.

Om det finnes et budsjett for inneværende år som er etablert som et målbudsjett i løpet av høsten i fjor, vil det antagelig ikke være noe godt grunnlag etter hvert som man kommer utover i året.  Det blir som oftest behov for et revidert budsjett, hvor endringer i grunnlagene i løpet av året gjenspeiles.  Det kan også være behov for å simulere ulike versjoner av forventninger for månedene framover.  Det kan være nyttig å lage optimistiske og pessimistiske versjoner av det opprinnelige budsjettet, for å synliggjøre mulige utfall.

Prognoser kan også ha et helt annet grunnlag enn mål og målbudsjetter.  Prognoser kan også være basert på historisk utvikling, med kalkulasjon av trender og sesongindekser, korrigert for tilfeldige avvik i de historiske verdier.  Prognoser kan være basert på framskrivning av historien, med korreksjon for planlagte og forventede endringer.

Ved å sette opp historiske verdier sammen med forventede verdier vil det synliggjøre hvordan virksomheten utvikler seg, og det bør gi et grunnlag for å styre inn i den nærmeste framtid.  Om det settes opp grafiske framstillinger med for eksempel linjegrafer på siste 12 måneder og de neste 12 måneder, hvor nåperioden er midt i bildet, vil utviklingstrekkene komme tydelig fram, og det kan bli veldig synlig hvor man skal ha styringsfokus i de kommende perioder.

For å sette opp en god likviditetsprognose, er det behov for et godt budsjettsystem, et godt prognosesystem og gode historiske data.  Ved å analysere historisk utvikling, og framskrive verdiene for kommende perioder, kombinert med modeller for sammenhenger mellom for eksempel lønn og ferielønn og arbeidsgiveravgift, mellom innkjøp/salg og merverdiavgift, etc., har man et godt grunnlag for likviditetsprognoser for kommende perioder.