For tiden er det mange spørsmål om hvordan framtiden vil se ut på kort og lang sikt.

Vi ser at de finansielle markedene rystes nok en gang.  Forrige runde dreide seg om banker og finansinstitusjoner som gikk over ende eller manglet evne til å gjøre opp for seg. Pengestrømmene i finansmarkedene stoppet opp, og vi hadde en betydelig finanskrise. Nå et par år senere er finanskrisen i all hovedsak historie, selv om vi fremdeles slikker sårene.  Denne gangen er det ikke institusjoner og finansmarkeder som har problemer, men stater som har problemer med sine statsfinanser og statsgjeld.  Når stater har problemer med å få lån eller problemer med å gjøre opp for eksisterende lån får situasjonen andre dimensjoner.   Vi får ha forventninger til at våre politikere i Europa finner løsninger som bringer oss gjennom denne situasjonen på en trygg og god måte.

For næringslivet er det imidlertid litt nye og andre utfordringer enn under finanskrisen. Under finanskrisen ble de fleste land rammet på samme måte mens denne gangen vil de ulike landene rammes på ulike måter.  I Norge vil vi antagelig få en lav rente lenge, Eurolandene vil antageligvis måtte betjene en lav rente og en lav kurs på Euroen, mens Hellas vil få en høy rente lenge samtidig med at de er knyttet til en Euro med lav kurs.  Siden Eurosonen omfatter våre viktigste eksportmarkeder vil lav Eurokurs være et problem for norsk eksportindustri. Vi har i tillegg fått den merkelige situasjonen at vår sentralbank i en slik situasjon har ØKT styringsrenten, som ytterligere øker kursen på norske kroner.

Dette krever noe nytt av norsk næringsliv.  Vi må møte nye rammebetingelser med stor evne til omstilling.  Vi står med andre ord foran en tid hvor vi bør investere i økt produktivitet, nyskapning og kreativitet. Vi må bli mer konkurransedyktige på eksportmarkedene for å bevare vår posisjon i og utenfor EU.

Hva krever så dette av hvordan vi styrer våre virksomheter?
Vi ser at det ikke er nok å sørge for å ha lønnsomme bedrifter, vi må øke vår evne til omstilling. Vi kan ikke møte nye forutsetninger i markedet med de gamle løsningene.  Det som har vært riktig og lønnsomt fram til nå, vil bli uaktuelt når de internasjonale rammebetingelser endres.  Når vi øker kravene til omstillingsevne dreier dette seg om endringsevne på mange plan, men det stiller også nye og viktige krav til hvordan vi måler effektivitet, omstillingsevne, lønnsomhet og likviditet.  Det dreier seg om hvordan våre systemløsninger evner å synliggjøre de styringsparametre som er avgjørende for å bli bedre og mer effektiv, og hvordan vi kan utnytte nye utfordringer til nyskapning og omstilling.

Økonomisk planlegging og analyse må få en større og mer sentral plass i virksomhetene. Det dreier seg i framtiden ikke om hva vi kan produsere, men hvordan vi evner å styre kvalitet, effektivitet, omstilling og nyskapning. Vi må ha systemløsninger som gir støtte til å styre omstillinger. Dette krever at vi må ha løsninger hvor vi kan modellere virksomhetens økonomi for å kunne simulere konsekvenser av ulike situasjoner og valg, og vi trenger rapporteringsløsninger som synliggjør planer, mål og avvik, for å gi styringsfokus.