Verdiskaping i næringslivet - Hva er det?

På wikipedia står følgende om verdiskaping i næringslivet: "Verdiskapingen framstår som salgsinntekt minus produksjonskostnad. Det er altså overskuddet før finansposter, avskrivninger - også kalt EBITDA - som grovt sett utgjør verdiskapingen." Med de lover, regnskapsregler og innarbeidede normer og standarder for regnskapsførsel vi har her i Norge, kan dette bli fullstendig galt. Vi må helt ned i regnskapsloven og regnskapsregler for å avdekke årsaker til feil i beregning av verdiskaping i næringslivet.

Verdiskaping - Hva er det?

På wikipedia står det at "Verdiskaping er bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier. "  I virksomheter i næringslivet betyr dette at "Verdiskapingen framstår som salgsinntekt minus produksjonskostnad." og videre står det at "Det er altså overskuddet før finansposter, av- og nedskrivninger - også kalt EBITDA - som grovt sett utgjør verdiskapingen."  I tillegg står det at "Et annet begrep for verdiskaping er bruttoprodukt, og når man legger sammen bruttoproduktene til alle bedriftene og produsentene i samfunnet, inklusive de offentlige, får vi i sum bruttonasjonalproduktet (det nasjonale bruttoproduktet). Bruttonasjonalproduktet er altså summen av verdiskaping i samfunnet."  Det står videre: "Bruttonasjonalprodukt (BNP) er definert som verdien av samlet innenlandsk produksjon av ferdige varer og tjenester, verdsatt til markedspriser, i en gitt periode som et år eller et kvartal."  Ja, ja, så vet vi det. Eller ... hva var det som stod her egentlig?

Jo her står det svart på hvitt at det er omsetningsverdien i vare og tjenesteproduksjonen, fratrukket medgåtte produksjonskostnader, som beskriver verdiskapningen. I næringslivet kan det kanskje være en måte å forstå verdiskapingen på, men på samfunnsnivå kan denne tolkningen av verdiskaping føre til greske tragedier.  

Denne tolkningen av verdiskaping baserer seg på de klassiske økonomiske teorier som vi har fått overlevert fra Adam Smith(1723-1790), John Maynard Keynes (1883-1946) og mange andre klassikere, helt fram til vår egen Nobel priste Trygve Magnus Haavelmo(1911-1999). Disse samfunnsøkonomiske teorier baserte statsminister Einar Gerhardsen og finansminister Per Kleppe seg på i utformingen av motkonjunktur tiltak og "Kleppepakker".

Dette fungerte godt så lenge alt var i vekst, men fungerer det i dagens virkelighet?

Lederskap med regneark og fargestifter til...

Det er ikke bare i Norge man finner lederskap og blindebukk som en og samme lek.  På www.digi.no kan vi lese om ledere som beslutter i blinde.  "Setter fortsatt lit til utdaterte data i regneark, avslører internasjonal undersøkelse."  Videre står det "I hele 82 prosent av bedriftene innrømmer ledelsen at de ikke har full innsikt i hvordan ulike forretningsområder påvirker eller bidrar til lønnsomhet."  Joda du leste riktig, det står ledelsen… 

Eller er det ledelse når man beslutter i blinde, og kun baserer seg på intuisjonen.  Det kan ikke være mange selskaper i dag som ansetter ledere etter sine intuitive evner.  Jeg tenker at det blir mange muligheter og utfordringer som blir feilvurdert, og som ender opp i feilaktige beslutninger når det ikke er fakta som ligger til grunn for beslutningene.  Mon tro om det ikke er på tide å gjøre strategiske systemer og beslutningsstøttesystemer til sentrale deler av en IT strategi og en ledelses strategi.  Viktige spørsmål må være hvilke fakta vi skal basere våre beslutninger på, og hvordan dette skal synliggjøres og kommuniseres i organisasjonen.

Er norsk samferdselspolitikk inne i en blindgate?

Hva betyr samferdselspolitikken for norsk næringsliv, og hva er konsekvensene av en dårlig samferdselspolitikk?  Dette er spørsmål som det er på tide at vi fokuserer på, slik at politikerne våre får opinionskrav som grunnlag for budsjetter og i planlegging av samfunnsutviklingen framover.  Infrastruktur er blant de viktigste oppgaver samfunnet skal ta hånd om.  Derfor er ikke dårlige veier, manglende og dårlige toglinjer, manglende og dårlig kollektivtrafikk, etc. noen saldoposter på statsbudsjettet.  Det er blant de viktigste poster på statsbudsjettet.

Krig og elendighet gir nye muligheter

Vi lever med store overskrifter for tiden, og media behøver ikke å blåse opp små hendelser for å få oppmerksomhet.  Nå hører vi om krig og borgerkrig, jordskjelv og tsunamier, kjernekraftkatastrofer og mennesker på flukt, for å nevne noe…  Framtiden ser ut for å ramme oss, i den forstand at vi omvurderer mange av våre verdier, handlinger, mål og perspektiver.  Energiøkonomisering og alternative energikilder er aktuelt som aldri før, og demokratiseringsprosesser over hele verden utgjør en ny bølge av samfunnsendringer.  Innenfor samfunnsfag snakkes det om den tredje bølge av demokratisering i verden, som man trodde var over, men som kanskje ikke er det allikevel.  I vår rolige del av verden kan vi føle at dette ikke rammer oss, men vi bør være oppmerksomme på nye muligheter for bistand, deltagelse og næringsutvikling både her hjemme og ute.

Vil jordskjelvene i Japan ryste norsk økonomi?

Vi har stor medfølelse med Japans befolkning og alle som er rammet av jordskjelvene og tsunamien.  Vi er glad for å være langt unna når slike krefter utløses, og vi er rystet over å se hvilke skader det skaper.  Vi er glad for at våre samfunnsledere tilbyr vår bistand på vegne av oss, og mange av oss bidrar også etter evne for å støtte hjelpeorganisasjoner.  Men i tillegg kan vi gjøre oss tanker på om vi også kan bli rammet.  Kan verdensøkonomien bli påvirket og blir norsk økonomi påvirket?

Rentehopp og boligpriser

Det er naturlig å tenke seg at boligprisene synker med økende rentenivå, og at boligprisene øker når renta er lav eller fallende. Dette er nok sikkert riktig om det ikke var andre faktorer enn renta som påvirker boligprisene.  Er det lav rente kan du betjene et større lån, og har du risikovilje kan du dermed betale en høyere pris for drømmeboligen. Men det er mange faktorer som kommer i tillegg til rentenivå og risikovilje.  Tilgang på boliger i markedet i forhold til etterspørsel vil påvirke og forventninger om renteutviklingen framover vil påvirke.

Endring er framtiden for norsk næringsliv

Historien har vist at framtiden må skapes, den kommer ikke av seg selv.  I alle fall ikke den framtiden vi ønsker oss. Har vi ambisjoner, må vi skape den framtiden vi ønsker oss.  I næringslivet er vi vant til å tenke på de visjoner, strategier, planer og mål som vi har fastsatt for lenge siden og går i de sporene vi har valgt å følge. I tider med store endringer kan det være farlig å følge de sporene vi valgte når verden så annerledes ut.   Vår evne til å overleve og utvikle våre bedrifter er nært knyttet til endringsevne.  Vi har hørt om endringsevne i de siste 30 årene, men nå betyr det mer enn før å mestre omstillinger.