X

En ny tid og et nytt samfunn krever nye svar

 11.04.2020   454

Ledelse

I 1942 underviste Albert Einstein på Universitetet i Oxford.

En dag gav han studentene eksamensoppgaver, og en av studentene spurte om ikke dette var de samme oppgavene som ble gitt året før. Einstein svarte bekreftende på dette, og fikk spørsmålet om hvordan han kunne gjøre det.

Da svarte Einstein at spørsmålene riktignok var de samme som året før, men at svarene var nye.

 

Vi er rammet av Corona viruset, som er definert som en pandemi, og som har alvorlige konsekvenser for den enkelte og de samfunn vi lever i både lokalt, nasjonalt og globalt.

 

Det ser ut for at vi samtidig blir rammet av en finanskrise, og det er forvirring om hvilke sammenhenger det er mellom disse to krisene. Det er ingen tvil om at pandemien har utløst finanskrisen, men det kan være at det ikke er en så enkel sammenheng. Dette kan sammenlignes med et snøskred som utløses av en skigåer. Skredet ville antagelig kommet uansett, fordi det var forhold som tilsier det, men det var en skigåer som utløste skredet.

 

Etter finanskrisen i 2007 var det forventet at det ble gjort endringer i de samfunnsøkonomiske styringsmodeller, slik det ble gjort i tidligere finanskriser som i 1928, 1972 og 1987, for å nevne noen. Det skjedde ikke, og man prøvde istedenfor å låne seg ut av krisen. En ekspansiv pengepolitikk skulle øke aktiviteten i næringslivet, og det skulle gi markedene ny kraft til å betjene problemene.

 

Det har ført til at vi har skjult den forrige finanskrisen uten å løse problemene, og møter den nåværende krisen med et gjeldsnivå som er 10 ganger så høyt som i 2007. Det er tre strukturelle rammebetingelser som har hatt stor betydning for den situasjonen vi er i nå. Det er den globaliserte industrien, den omfattende globale turistsektoren og den måten finanssektoren har kommet ut av kontroll på.

 

Den globale industrien er styrt av en kremmerånd som har ført til at vi har flyttet en stor del av produksjonen til Kina, India og andre land, som har gjort oss sårbare for sammenbrudd i disse landene. Det gjelder medisiner, medisinsk utstyr,  mat, råstoffer, produksjonsmidler og mye annet som er vesentlig for vår beredskap og overlevelse i krisetider.

 

Turistvirksomheten som er skapt av kremmere, har åpnet nye spredningsveier for sykdommer og pandemier, som vi rammes av nå.

 

Finanssektoren er styrt med en kynisk kremmerånd, som har ført til et overfinansiert samfunn, hvor bedrifter og enkeltpersoner har en stor risiko for konkurser som vil ramme den enkelte meget hardt.

 

Lærte vi noe av finanskrisa i 1928 hvor investorer og børsmeglere hadde gått helt fra forstanden? Lærte vi noe av finanskrisa i 1972, hvor valutaene ble løsrevet  fra gullstandarden, og som gav en galopperende utvikling av pengemengde og renteutvikling?  Lærte vi noe av finanskrisa i 1987, hvor mange endte opp som "gjeldsslaver"? Dette ser ut som retoriske spørsmål, og svarene ser ut for å være nei, nei og atter nei!

 

Kremmerånden i offentlige etater har samtidig ført til at vi ikke har beredskapslagre med smittevernutstyr, råstoffer og produksjonskapasitet for livsnødvendige medisiner, og så videre. På alle plan i offentlige etater har kremmerånden gjort samfunnet meget sårbart. Det har skapt en situasjon hvor billigste løsning på kort sikt har blitt valgt, uten tanke på kvalitet, kriseberedskap, selvforsyning og risikovurdering. Vi har i dag rutebåter i Nord Norge som ikke tåler de lokale værforhold, og derfor innstilles til stadighet. Det er risiko for at vi går tomt for livsnødvendige medisiner, fordi det ikke kommer råstoff fra India eller medisinske produkter fra Kina, Og turistvirksomheten kollapser fordi det har vært fokus på kortsiktig inntjening.

 

Vi kan jo håpe at vi i den kommende tiden fjerner kremmerne og heller gir lederrollene til personer som forstår konsekvensene av sine beslutninger på kort og lang sikt.

 

Eller som Ronald Reagan sa det: "Det sies at politikk er det nest eldste yrket i verden. Jeg har i hvert fall lært en ting, og det er at det har mye til felles med det eldste."


iStock-1209816384.jpg




Tilbake
 

Velkommen

Velkommen til en faglig blogg om forretningsanalyse.  Jeg ønsker å ta opp temaer innen bedriftsøkonomi og markedsøkonomi samt de verktøy vi bruker for analyse og planlegging av utvikling og drift. Det vil bli fokusert på beslutningsstøtte, styringsinformasjon og ledelses-verktøy.



Les mer

Følg oss på Facebook

Bli medlem av Forretningsanalyse gruppen på Facebook. Der legger jeg ut aktuelle nyhetsartikler som relaterer til innleggene her på bloggen og du kan møte noen av de andre leserne. Jeg håper du vil være med i debatten og husk at kommentarer er alltid velkomne. 


Søk etter ord

 Search