X

Hva skjer når skatten endres?

 12.08.2010   2702

Analyse

Beskatning er ofte sett på som et verktøy for å oppnå en god fordelingspolitikk. Penger er makt, og våre politiske partier har som mål å fordele ressurser og makt i samfunnet på ulike måter. Siden personbeskatningen påvirker oss veldig direkte, blir denne delen av beskatningen ofte misbrukt som et politisk profileringsverktøy. Siden beskatning er en måte å kontrollere pengemengden i samfunnet på, må skatten vurderes i sammenheng med statsbudsjettet for å beholde en inflasjon vi er tjent med. Bruker staten mer penger uten å gjøre noe med pengemengden kan det føre til høyere inflasjon. På den annen side kan beskatningen føre til endringer i produktiviteten i samfunnet, og de samlede effekter blir krevende å få oversikt over. Statsminister Viktor Orban i Ungarn innfører fra årsskiftet en flat personskatt på 16 prosent og bedriftsbeskatningen for små og mellomstore bedrifter senkes fra 19% til 10%. Han sier at et komplisert skattesystem med alt for høye skattesatser skader den økonomiske veksten og bidrar til en stor svart økonomi i landet. Dette er en særdeles fremmed tankerekke for oss på berget, å skulle møte underskudd på statsbudsjettet og høy statsgjeld med LAVERE beskatning.

 

Med et høyt skattetrykk vil det være fristende for noen å undra seg beskatning, og vi risikerer en økt svart økonomi . Høyt skattetrykk vil også redusere lønnsomhet ved innsats i verdiskapningen, og de totale skatteinntekter for samfunnet kan bli mindre enn først forventet. Skatteinntektene i samfunnet er et resultat av både skattegrunnlag og skattenivå. Vi må ikke bare være opptatt av fordeling og skattetrykk. Vi må i like stor grad være opptatt av verdiskapningen slik at vi har mest mulig å fordele. For å sitere Abraham Lincoln : "Du kan ikke hjelpe de fattige ved å utrydde de rike."

 

Det er i tillegg et element i samfunnsøkonomien som kalles Overveltingsgrad. Dette kan best belyses med følgende eksempel. Avgiftene på drivstoff for biler har blitt så høye at bensinstasjonene ikke lenger tjener penger på å selge drivstoff. Konsekvensen er at du må stå i pølsekø for å kjøpe drivstoff. Meningen var antagelig at vi som kjører bil skulle bli motivert til å kjøre mindre fordi drivstoff ble dyrere. Sammenhengen mellom pris og forbruk gjør det imidlertid mer lønnsomt for oljeselskapene å få besøk av sine kunder like ofte, og heller basere seg på å selge pølser og annet til hver enkelt av oss. Et annet eksempel er halveringen av matmomsen for noen år siden. Dette havnet nok i importørenes, grossistenes eller kjedenes lommer. Noen spiste i alle fall av lasset, for maten var like dyr som tidligere. Dette var nok heller ikke planen fra regjeringen.

 

En annen effekt er Erstatningseffekten. Dette kan føre til at økte avgifter på et område reduserer forbruket på andre områder. Som en venn av meg sier: "Blir det dyrere å kjøre bil nå, har jeg snart ikke har råd til annet enn å kjøre bil." Han planlegger altså ikke å redusere sin bilkjøring men innser at han vil ha mindre penger til annet forbruk. Slik kan økte avgifter på et område gå utover områder vi ikke ønsker å påvirke negativt.

 

Personbeskatningen er så komplisert at det kun er mennesker med meget god økonomi eller innsikt som kan benytte skattelovens muligheter fullt ut. Jo høyere skattenivået er, jo mer lønnsomt er det å vurdere sine skattemessige disposisjoner. Har du økonomi til å betale for en god skatteadvokat og skatterevisor, er det store muligheter for at du kan komme ut med lavere beskatning over tid. Om du er en vanlig lønnsmottaker vil du sannsynligvis ikke kunne benytte deg av slik kompetanse og du mister muligheter som vår kompliserte skattelov faktisk er tilrettelagt for. Dette dreier seg ikke om å finne smutthull eller å undra seg beskatning ulovlig, men faktisk å benytte skatteloven slik den er utformet og ment å benyttes. Jeg håper inderlig at de som har utformet loven faktisk mente at den skulle benyttes slik den ble utformet.

 

Det er med andre ord vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser skatteendringer har, og en Sudoku på nivået "hjerterå" kan vise seg å være barnemat til sammenligning. Men hvilke alternativer har vi til et komplisert skatteregime? Noen politikere har foreslått å endre skattesystemet til en flat personbeskatning slik Ungarn og mange andre land har innført, med et stort bunnfradrag og praktisk talt ingen andre fradrag. Om dette er bedre eller ikke er det ulike meninger om, men det er i alle fall lettere å forholde seg til for vanlige mennesker. Det vil antagelig føre til høyere verdiskapning, og vil antagelig føre til høyere beskatning av høye inntekter enn i dag. Kanskje en mer rettferdig personbeskatning?

 

Når alle skatte og avgiftselementene skal avstemmes mot de politiske mål, blir de faktiske konsekvensene kompliserte å vurdere, og det kan hende at et enklere skattesystem gir bedre verdiskapning og en mer treffsikker fordelingspolitisk effekt enn dagens kompliserte skattelovgivning.

 

Hvis du vil lese mer så anbefaler jeg:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/1999/nou-1999-7/14.html?id=116575




erstatningseffekt overveltningsgrad politiske mål skatt

Tilbake
 

Velkommen

Velkommen til en faglig blogg om forretningsanalyse.  Jeg ønsker å ta opp temaer innen bedriftsøkonomi og markedsøkonomi samt de verktøy vi bruker for analyse og planlegging av utvikling og drift. Det vil bli fokusert på beslutningsstøtte, styringsinformasjon og ledelses-verktøy.



Les mer

Følg oss på Facebook

Bli medlem av Forretningsanalyse gruppen på Facebook. Der legger jeg ut aktuelle nyhetsartikler som relaterer til innleggene her på bloggen og du kan møte noen av de andre leserne. Jeg håper du vil være med i debatten og husk at kommentarer er alltid velkomne. 


Søk etter ord

 Search