Verdiskaping i næringslivet - Hva er det?

På wikipedia står følgende om verdiskaping i næringslivet: "Verdiskapingen framstår som salgsinntekt minus produksjonskostnad. Det er altså overskuddet før finansposter, avskrivninger - også kalt EBITDA - som grovt sett utgjør verdiskapingen." Med de lover, regnskapsregler og innarbeidede normer og standarder for regnskapsførsel vi har her i Norge, kan dette bli fullstendig galt. Vi må helt ned i regnskapsloven og regnskapsregler for å avdekke årsaker til feil i beregning av verdiskaping i næringslivet.

Verdiskaping - Hva er det?

På wikipedia står det at "Verdiskaping er bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier. "  I virksomheter i næringslivet betyr dette at "Verdiskapingen framstår som salgsinntekt minus produksjonskostnad." og videre står det at "Det er altså overskuddet før finansposter, av- og nedskrivninger - også kalt EBITDA - som grovt sett utgjør verdiskapingen."  I tillegg står det at "Et annet begrep for verdiskaping er bruttoprodukt, og når man legger sammen bruttoproduktene til alle bedriftene og produsentene i samfunnet, inklusive de offentlige, får vi i sum bruttonasjonalproduktet (det nasjonale bruttoproduktet). Bruttonasjonalproduktet er altså summen av verdiskaping i samfunnet."  Det står videre: "Bruttonasjonalprodukt (BNP) er definert som verdien av samlet innenlandsk produksjon av ferdige varer og tjenester, verdsatt til markedspriser, i en gitt periode som et år eller et kvartal."  Ja, ja, så vet vi det. Eller ... hva var det som stod her egentlig?

Jo her står det svart på hvitt at det er omsetningsverdien i vare og tjenesteproduksjonen, fratrukket medgåtte produksjonskostnader, som beskriver verdiskapningen. I næringslivet kan det kanskje være en måte å forstå verdiskapingen på, men på samfunnsnivå kan denne tolkningen av verdiskaping føre til greske tragedier.  

Denne tolkningen av verdiskaping baserer seg på de klassiske økonomiske teorier som vi har fått overlevert fra Adam Smith(1723-1790), John Maynard Keynes (1883-1946) og mange andre klassikere, helt fram til vår egen Nobel priste Trygve Magnus Haavelmo(1911-1999). Disse samfunnsøkonomiske teorier baserte statsminister Einar Gerhardsen og finansminister Per Kleppe seg på i utformingen av motkonjunktur tiltak og "Kleppepakker".

Dette fungerte godt så lenge alt var i vekst, men fungerer det i dagens virkelighet?

Fellesskap og frihet

I samfunnet og i arbeidslivet ser vi at forskjeller mellom mennesker gir en rikere hverdag og et rikere liv for hver av oss, om vi slipper forskjellene til.  I fellesskap med naboer, kolleger og andre er det mange forskjeller som kan bidra på en positiv måte i utviklingen av fellesskapet og hver enkelt av oss.  Det er kulturforskjeller, etniske forskjeller, forskjeller mellom kvinner og menn, forskjeller mellom unge og eldre og forskjeller i kunnskapsområder og interesser.  Et rikt fellesskap med forskjeller krever samtidig at hver av oss kan bidra fra hvert vårt ståsted i livet, og oppleve frihet til å eie sitt eget NÅ.  Om vi i samfunnsliv og næringsliv evner å utnytte forskjellene så kan vi bygge gode fellesskap med en frihet vi alle ønsker.

Lederskap med regneark og fargestifter til...

Det er ikke bare i Norge man finner lederskap og blindebukk som en og samme lek.  På www.digi.no kan vi lese om ledere som beslutter i blinde.  "Setter fortsatt lit til utdaterte data i regneark, avslører internasjonal undersøkelse."  Videre står det "I hele 82 prosent av bedriftene innrømmer ledelsen at de ikke har full innsikt i hvordan ulike forretningsområder påvirker eller bidrar til lønnsomhet."  Joda du leste riktig, det står ledelsen… 

Eller er det ledelse når man beslutter i blinde, og kun baserer seg på intuisjonen.  Det kan ikke være mange selskaper i dag som ansetter ledere etter sine intuitive evner.  Jeg tenker at det blir mange muligheter og utfordringer som blir feilvurdert, og som ender opp i feilaktige beslutninger når det ikke er fakta som ligger til grunn for beslutningene.  Mon tro om det ikke er på tide å gjøre strategiske systemer og beslutningsstøttesystemer til sentrale deler av en IT strategi og en ledelses strategi.  Viktige spørsmål må være hvilke fakta vi skal basere våre beslutninger på, og hvordan dette skal synliggjøres og kommuniseres i organisasjonen.

Dataspioner, Wikileaks og datalagring. Hvilke datatrusler er virksomheten utsatt for?

Hva betyr tilgangskontroll for datasikkerheten i virksomheten, og hva risikerer man om data kommer på avveie?  Vi ser nye diskusjoner om risiko for data på avveie i forbindelse med apps på mobilen, i forbindelse med cloud computing / programvare i skyen, datalagringsdirektiver som utfordrer vår integritet og stadig bedret tilgang til virksomhetens data på web.  Hva er reell risiko og hva er reell konsekvens ved en uønsket datalekasje?  Hva skal vi sikre oss mot og hva koster det?  Det er av stor betydning å fokusere på sikkerhetspolitikk og sikkerhetsrutiner i norske bedrifter, i forbindelse med tilgangskontroll til data.

Hva skjer egentlig i den amerikanske økonomien?

Den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke holder renta fortsatt ekstremt lav.  "Rentemøtet i den amerikanske sentralbanken ble avsluttet onsdag og det ble ikke vedtatt noen endringer, verken på kvantitative lettelser eller rentenivået.  Dermed holdes styringsrenten i USA på det ekstremt lave nivået mellom 0 og 0,25 prosent. Dette er effektivt sett en nullrente." står det å lese på e24.no.  Når finanskrisa slo til for et par år siden, var det gode gamle handlingsmønstre som fant veien inn i amerikansk politikk. Stimulering av økonomien med finanspakker, senkede renter og mange andre tiltak for å motvirke den negative økonomiske utviklingen.   Det ser ut for at den ønskede effekten av disse tiltakene ikke er som forventet.  Nå ser det ut for at alternativet til handlingslammelse er å fortsette med samme dårlige medisin, selv om medisinen mest av alt bare gir noen små placeboeffekter og veldig lite helbredelse.

Er fallskjermene ulovlige?

Vi har hørt at noen i dette samfunnet gir hverandre enorme fallskjermer i tur og rekkefølge.  Et av de siste eksemplene er svenske Vattenfall hvor tyske ledere de siste tre årene har fått til sammen 90 millioner SEK i fallskjermer.  En viseadministrerende direktør fikk sparken etter fem måneder i jobben, og landet mykt med en fallskjerm på 20 millioner SEK.

De fleste av oss vil nok ikke få mye med på turen ut av døra, om vi hadde en fot i baken etter fem måneder i jobben.  "Styreleder Lars Westerberg i Vattenfall var for rundhåndet, mener den svenske regjeringen.  Nå er han ute av Vattenfall."  Jeg spør om hvorfor han ikke blir anmeldt for underslag.  Riktignok ikke til egen vinning, men det minner unektelig om underslag uansett.  Vi ser antydninger til gjensidige gaver mellom gode venner, og ingen blir etterforsket og rettsforfulgt.  Har man som styreleder gitt bort eiernes penger, mot eiernes interesser og tydelige uttalelser, så må det være straffbare handlinger.  Spesielt når det er staten som er eier.

Er norsk samferdselspolitikk inne i en blindgate?

Hva betyr samferdselspolitikken for norsk næringsliv, og hva er konsekvensene av en dårlig samferdselspolitikk?  Dette er spørsmål som det er på tide at vi fokuserer på, slik at politikerne våre får opinionskrav som grunnlag for budsjetter og i planlegging av samfunnsutviklingen framover.  Infrastruktur er blant de viktigste oppgaver samfunnet skal ta hånd om.  Derfor er ikke dårlige veier, manglende og dårlige toglinjer, manglende og dårlig kollektivtrafikk, etc. noen saldoposter på statsbudsjettet.  Det er blant de viktigste poster på statsbudsjettet.